This Is A Custom Widget

This Sliding Bar can be switched on or off in theme options, and can take any widget you throw at it or even fill it with your custom HTML Code. Its perfect for grabbing the attention of your viewers. Choose between 1, 2, 3 or 4 columns, set the background color, widget divider color, activate transparency, a top border or fully disable it on desktop and mobile.

This Is A Custom Widget

This Sliding Bar can be switched on or off in theme options, and can take any widget you throw at it or even fill it with your custom HTML Code. Its perfect for grabbing the attention of your viewers. Choose between 1, 2, 3 or 4 columns, set the background color, widget divider color, activate transparency, a top border or fully disable it on desktop and mobile.

Teknologi og hjelpemidler(3:3): Ta det i bruk

Bilde av finger som styrer nettbrett

Hva skal til for å ta dette i bruk? Produktene må ofte lades og hvem skal stå for opplæring? Dette kan du lese mer om i tredje og siste del av serien teknologi og hjelpemidler.

Dette er en guide som er utviklet for helsepersonell som skal implementere teknologi hos hjemmeboende brukere. Pårørende kan også ha nytte av å lese dokumentet før man anskaffer teknologi. Teksten er utarbeidet i samarbeid mellom Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og Senter for fagutvikling og forskning, Sykehjemsetaten. Foto Martin Lundsvoll, Aldring og helse.

Ta i bruk teknologi

Når man har funnet en løsning som passer ut ifra personens behov kan teknologien tas i bruk. Det er flere punkter som er avgjørende for om teknologien blir brukt.

Tidspunkt:
For at brukeren skal få mest mulig nytte av teknologien må produktet introduseres på et tidlig tidspunkt [12-14].

Testing av teknologien:
Før teknologien installeres hjemme må det sikres at teknologien virker som den skal. Derfor er det nødvendig å teste produktet eller løsning før det monteres. At brukeren opplever at produktet virker som det skal og at produktet er til å stole på er helt avgjørende for videre bruk [4, 15]

Tilrettelegging av fysiske forhold:
Fysiske forhold som for eksempel strøm, internett, hvor skal produktet stå, osv. må være avklart.

Ansvarsavklaring:
Personer som har nytte av teknologiske hjelpemidler har ofte behov for hjelp dersom noe uforutsett skjer med teknologien [13]. Det må derfor avklareres hvem som har ansvar for de ulike oppgavene knyttet til teknologien som for eksempel hvem som:

  • er støttepersoner
  • gir opplæring
  • utfører eventuelt support
  • sørger for at produktet blir ladet
  • skal gjøre eventuelle innstilliger på produktet
  • skal respondere på ulike varslinger

Tilpassing og opplæring:
Å ta i bruk teknologi kan være en kompleks prosess når brukeren har kognitiv svikt [4, 6]. Tilpassing av produktet etter brukerens kognitive kapasitet og individuelle behov er helt nødvendig[4]. Samtidig kreves det tilstrekkelig opplæring av:

  • Brukeren selv
  • Pårørende
  • Helsepersonell
  • Eventuelt andre støttepersoner

Pårørende og familie har ofte en nøkkelrolle når det gjelder opplæring og motivering i bruk av teknologi i hverdagen [14].

I noen situasjoner kan det tildeles teknologi som brukeren nødvendigvis ikke trenger å lære seg å bruke som for eksempel ulike sensorer. Slik teknologi er automatisk. Det vil si at teknologien støtter opp om behovene til bruker uten at vedkommende trenger å endre rutiner og vaner.

Følge opp og evaluere:

I tilfeller hvor brukeren har en progredierende sykdom, eksempelvis demens, vil behovene øke over tid. Det er derfor viktig å følge opp hvordan brukeren anvender teknologien, og om det fortsatt er nyttig. Oppfølging gjelder også kontroll av produktets tekniske tilstand, kvalitet og om det eventuelt må gjøres noen tilpasninger [9, 13, 15].

  1. Alwin, J., J. Persson, and B. Krevers, Perception and significance of an assistive technology intervention – the perspectives of relatives of persons with dementia. Disabil Rehabil, 2013. 35(18): p. 1519-26.
  2. Ryd, C., et al., Associations between performance of activities of daily living and everyday technology use among older adults with mild stage Alzheimer’s disease or mild cognitive impairment. Scand J Occup Ther, 2015. 22(1): p. 33-42.
  3. Malinowsky, C., et al., Ability to manage everyday technology: a comparison of persons with dementia or mild cognitive impairment and older adults without cognitive impairment. Disabil Rehabil Assist Technol, 2010. 5(6): p. 462-9.
  4. Arntzen, C., T. Holthe, and R. Jentoft, Tracing the successful incorporation of assistive technology into everyday life for younger people with dementia and family carers. Dementia (London), 2016. 15(4): p. 646-62.
  5. Tretteteig, S., Demensboka : Lærebok for helse- og omsorgspersonell. 2016, Tønsberg: Forlaget Aldring og helse. 512.
  6. Rosenberg, L. and L. Nygård, Persons with dementia become users of assistive technology: A study of the process. Dementia, 2012. 11(2): p. 135-154.
  7. Kerssens, C., et al., Personalized technology to support older adults with and without cognitive impairment living at home. Am J Alzheimers Dis Other Demen, 2015. 30(1): p. 85-97.
  8. Holthe, T., Velferdsteknologi og kognitive hjelpemilder til personer med demens. 2016: Aldring og Helse (under publisering).
  9. Holthe, T., Kunsten å skynde seg sakte… : formidling av kognitive hjelpemidler til personer med demens. 2013, Tønsberg: Forlaget Aldring og helse. 63.
  10. Lindqvist, E., T.J. Larsson, and L. Borell, Experienced usability of assistive technology for cognitive support with respect to user goals. NeuroRehabilitation, 2015. 36(1): p. 135-49.
  11. Holthe, T., Velferdsteknologi og hjelpemilder in Demensboka, Lærebok for helse- og omsorgspersonell S. Tretteteig, Editor. 2016: Tønsberg.
  12. Hedman, A., et al., Patterns of functioning in older adults with mild cognitive impairment: a two-year study focusing on everyday technology use. Aging Ment Health, 2013. 17(6): p. 679-88.
  13. Holthe, T., et al., Enklere hverdag med velferdsteknologi. 2014, Oslo: MEDLEX Norsk Helseinformasjon. 80.
  14. Gibson, G., et al., The everyday use of assistive technology by people with dementia and their family carers: a qualitative study. BMC Geriatrics, 2015. 15(1): p. 1-10.
  15. Lindqvist, E., L. Nygard, and L. Borell, Significant junctures on the way towards becoming a user of assistive technology in Alzheimer’s disease. Scand J Occup Ther, 2013. 20(5): p. 386-96.
Aldring og helse er en nasjonal kompetansetjeneste innen alderspsykiatri, demens, funksjonshemning og aldring og utviklingshemning og aldring. Aldring og helse bidrar med kompetanseoppbygging, kompetansespredning og veiledning.Besøk aldring og helse sin nettside på http://www.aldringoghelse.no/